Selvforsyning for dummies
Ingenting kan måle seg med smaken av hjemmedyrkede tomater, følelsen av å plukke salat fra egen kjøkkenhage og nyte sprø grønnkål til vinteren. Plutselig føler man seg rik på ressurser. Verdens beste lifehack!
Med stigende mat- og drivstoffpriser blir ideen om en viss grad av selvforsyning mer og mer attraktiv. I tillegg til å bli mer uavhengig av konjunktur, er det en rekke fordeler med å dyrke sin egen mat. 24-timers dagligvarebutikk rundt hjørnet, muligheten til å dyrke spesifikke varianter av det man liker, og det er noe meditativt ved å grave i jorden. Det føles meningsfylt.
Dessuten kaster vi sannsynligvis mindre mat når vi kommer nærmere det vi dyrker (og forstår arbeidet bak hver avling). Vinning for deg – vinning for planeten.
Men må man ha en enorm hage for å bli selvforsynt? Eller fungerer det med en liten jordlapp? Hva skal man tenke på? Og hva er de beste hacksen?
Visste du at…
en tredjedel av all mat som produseres i verden kastes. Og i gjennomsnitt kaster hver svensk husholdning
mat for mellom 3 000-6 000 kroner per år. Litt bortkastet ikke sant?
Begynn i det små
Å gå fra null til hundre er en stor utfordring, men å sette seg mål som å være delvis selvforsynt om sommeren eller selvforsynt med en viss avling kan være et første skritt. Begynn i det små! Bli selvforsynt med ferske krydder, tomater og salat i sommermånedene, og bygg på ytterligere ved å lagre og dyrke flere avlinger.
Ta utgangspunkt i overflaten
Man trenger ikke store arealer for å dyrke sin egen mat. Man kan dyrke i bøtter på balkongen, pallekarmer på et lite område og på en liten lapp i hagen. Start med den overflaten du har – og legg listen deretter. Begynn med å dyrke favorittene og basen i matlagingen din. Potet er den selvforsyntes beste venn – det finnes mange forskjellige varianter, potetene kan lagres og brukes til å lage alt fra potetkaker, potetmos, potetball, gratinerte poteter til sprø potetbåter.
Dyrk en god innhøsting
Visste du at vi har viktige pollinatorer å takke for en tredjedel av alt vi spiser. Dyrk bi-vennlige blomster og plant blomstrende busker og trær (kanskje et epletre), og du gjør deg selv, matforsyningen din og andre arter en tjeneste. Pollinatorer sørger for at vi får rike innhøstinger av alt fra epler til jordbær.
Tørk, sylt, frys inn
I tillegg til å oppbevare ferske rotgrønnsaker og løk, kan du nyte av innhøstingen hele året ved å tørke, sylte, safte og fryse inn. Kjør på og nyt – lenge!
Bygg for selvforsyning
Hvordan skal man bygge for å forenkle å bli selvforsynt? Jo, ved å planlegge dyrking og lagring. Et stort pantry er flott for den som ønsker å lagre, og tilgang til en plass som kan være både lys og kjølig (for dyrking) og mørk og kjølig (til oppbevaring) er prima. En jordkjeller er flott for oppbevaring, mens et drivhus kan være en suveren investering for den som er glad i å dyrke!
Hele året!
Planlegg avlingene dine slik at du kan høste lenge. Fra tidlig vår til sen høst. Du kan så salat i omganger, men du kan også starte dyrkingen innendørs tidlig på året men også sent på høsten. Gulrot, vintersalat, pastinakk, gressløk, dill og persille er eksempler på høstsåing.
Eggstra
Vil du ha en fast proteinkilde? Og kunne høste gjødsel og godt selskap? Skaff deg høns!
Ta vare på ressursene
Bry deg ikke om å kjøre bort løv og greiner, lag heller en kompost. Bruk plantedelene til å lage din egen jordfabrikk i hagen din – billig, ressurseffektiv og smart!
Elsk det som kan lagres
Poteter, rødbeter, gulrøtter og andre rotgrønnsaker er ikke bare fulle av fiber og næring, de kan også lagres, det samme kan løk. Veldig gode avlinger å dyrke hvis du vill nyte hjemmedyrket hele året.
Kast ingenting
Ta vare på alt du dyrker – også bladene! Gulrotblad kan brukes til å lage pesto og reddikblader er en skikkelig delikatesse!
3 pang-tips!
- BOK: Ikke gå glipp av boken “Modern självhushållning” av Anders Rydell og Alva Herdevall
- TV: Sjekk den sjarmerende TV-serien “En bondgård mitt i stan” – finnes på C More.
- DOKUMENTAR: Se den anerkjente dokumentaren “The Biggest Little Farm”
